Har du forlatt din første kjærlighet?
Nå i adventstiden, tenner vi det ene adventslyset etter det andre. Vi forbereder oss til jul. Da trenger vi gjerne en påminnelse om julens budskap. En slik påminnelse kan vi lese om i Johannes Åpenbaring kapitel 2 versene 1 – 7.
Denne teksten står i den del av åpenbaringen som inneholder de syv sendebrevene. Mottaker for hvert av sendebrevene er de forskjellige menighetenes forstandere. I vår tekst handler det om menigheten i Efesos. Johannes minner menigheten om at den har forlatt sin første kjærlighet. Frafallet er begynt å gjøre seg gjeldene. Det var noe som hadde herjet med folket. Hyrden (menighetens forstander) hadde mistet grepet. På overflaten så alt fint ut. Kanskje var det slik at syndserkjennelsen var kommet i bakgrunnen. Troens liv ble erstattet av folkelig religiøsitet. Vers 4 beskriver hendelsen med ordet «forlatt». Å forlate noe innebærer en aktiv handling, noe som er villet. Oppmerksomheten i Efesos var rettet inn mot noe annet. Etter ordet forlatt følger en presisering: din første kjærlighet. Det påpekes at det er Kristus, den første kjærligheten som er forlatt. Troen hadde falmet, gløden var ikke lengre tilstede.
Johannes vil med dette brevet minne menigheten om at oppmerksomheten må rettes mot Kristus. La han få fylle menighetens tanker, ord og gjerninger. Det som fylles inn i menigheten må bli der og vokse. Apostelen sier i Johannes 1. brev kapitel 2 vers 24. «at når ordet blir i et menneske, da skal også mennesket bli i Sønnen og i Faderen». Menigheten i Efesos måtte igjen ta innover seg alvoret i bønnen (Fader vår) «forlat oss vår skyld».
Les gjerne: Johannes Åpenbaring kapitel 2 versene 1 – 7
Syng gjerne: Herre Gud ditt dyre navn og ære nr. 278 (nye salmeboken)